Agderforskning

Migrasjonsforskningen på Agderforskning beveger seg i spenningsfeltet mellom politikk og den generelle samfunnsutviklingen som dreier seg om migrasjon og mobilitet, nasjonalt og internasjonalt.

Enkelte av de forståelsesmåtene som vokser fram i den internasjonale forskningslitteraturen sier at mellommenneskelige relasjoner og samfunn nå er mindre avhengige av at nære relasjoner og at interaksjon mellom mennesker og grupper foregår på begrensede lokale arenaer. Fordi viktige relasjoner også vedlikeholdes over lange avstander er fellesskap, identitet og erfaringer i mindre grad enn tidligere knyttet til avgrensede territorier som steder, regioner og nasjonalstater. Dette ser vi i studier innenfor økonomi, politiske endringer og internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. De felles globale miljøutfordringene, særlig knyttet til klimaendringer, er med på å skape verden som ett sted med én felles skjebne, mens det stedbundne og stabile har fått mindre betydning, det være seg nasjonalstater eller steder på et mer lokalt eller regionalt nivå. Identiteter og tilhørighet vokser frem i et komplekst samspill mellom ulike steder, noe som resulterer i tilhørighet ikke bare til ett sted, men til flere, og lojalitet til mange grupper, samfunn, steder osv.

I kjølvannet av slike observasjoner drøftes det hvilke konsekvenser en slik utvikling vil kunne ha for hvordan vi tenker og også hvordan planleggingen av samfunnet endrer seg. Mobilitetsparadigmet peker altså på at mennesker i økende grad er forbundet med hverandre gjennom nettverk. Dette ’flytende rom’, som Bauman kaller det, gjennomtrenger imidlertid ikke all menneskelig erfaring. Fortsatt er det slik at mennesker bor på steder som oppleves å ha en fullstendig form, funksjon og mening innenfor fysisk avgrensede områder. Mange hevder at vi til tross for regionalisering og diversitet fortsatt har vår lojalitet til og identifiserer oss med de tradisjonelle romlige enhetene som nasjonalstaten, lokalsamfunn, byer og kommuner. Påstanden er til og med at nasjonale og lokale kulturer og tilhørighet står svært sterkt akkurat nå, og har vist seg å være svært robuste romlige enheter.

Forskningsgruppen ‘planlegging og mobilitet’ er således særlig interessert i spenningsforholdet og relasjonen mobilitet og det vi kan forstå som mer sedentære livsformer og prosesser.

Les mer om Agderforskning på deres hjemmesider.